Revisjonsvogn fra Thamshavnsbanen, "Tårnvogna"
Prototypen
Prototypen ble benyttet under trekkingen av luftledningen på Thamshavnbanen i 1907, og er fortsatt i aktiv tjeneste i dag. Jeg har ennå ikke funnet ut hvem den har blitt levert av, eller om den er bygget lokalt på banens verksteder.
Modellen er basert på egne oppmålinger og fotografier. Det har ikke lykkes å finne skalategninger av vogna.
Bildet er tatt på Løkken stasjon 2000
Modellen
Modellen er bygd helt i tre. Mesteparten av vogna er bygget med lister fra Northeastern, men noe av vogna er i "modellflyfuru". Jeg anbefaler definitivt å kun benytte kvalitetstreverk (amerikansk lind, "basswood") fra leverandører som Northeastern eller Kappler. Furu blir alt for hardt, og har for markante årringer.
Før treverket ble kappet opp ble det pusset lett med fint smergelpapir. Dette er nødvendig også med Northeasternlistene for å fjerne "fusset".
Treverket ble grovkappet på en NWSL "chopper", et praktisk verktøy som gjør det mye raskere å kappe opp mange deler med samme lengde. Dette verktøyet fungerer best med tynnere lister. I de groveste dimensjonene måtte det benyttes en modell-gjæringsboks og sag. Selv om chopperen er rask og gir muligheter for ganske presise vinkler må en allikevel regne med å finpusse snittene. Spesielt viktig var det på denne modellen, siden den har en rekke merkelige vinkler som er veldig synlige.
Til å finpusse vinkler benyttet jeg et annet NWSL-verktøy, "The Sander". Dette skal gjøre det enkelt å pusse vinkler presist, men etter min erfaring fungerer dette verktøyet heller dårlig. Selv har jeg definitivt tenkt å anskaffe meg en liten elektrisk sirkelsliper for å få helt presise vinkler. Korrekte vinkler er alfa og omega på modeller som dette.
Delene ble så beiset med sterkt fortynnet svart blekk med en dråpe Photo-flo. Dekket på vogna og arbeidsplattformen ble behandlet med A-West Weather-It for å gi en mer værbitt overflate.
Limeflatene ble så forlimt med sterkt fortynnet hvitlim. Etter at denne hadde tørket ble trekonstruksjonene limt sammen med lett fortynnet hvitlim.
Modellen ble bygget rett på skalategninger. Tegningene ble spent opp med tape på en tykk glassplate for å få et plant underlag. Stiger og rekkverk ble holdt sammen med dobbeltsidig tape under limingen. Denne metoden fungerer veldig bra, men tapen må svekkes ved å fek.s å pudre den lett med slipestøv. Her må man prøve seg fram!
Beslag og detaljer
Alle metallbeslag er i 0.3 mm etset messing. Delene ble tegnet i et CAD program og kjørt ut på fotosetter. Mange etser selv, men jeg valgte å benytte et firma i England, Chempix, til denne jobben. Dyrt ja vel, men kvaliteten er uovertruffen. Og det er utrolig hva som får plass på en A3 plate. Delene til denne vogna fylte kanskje en femtedel av platen.
Jeg hadde det litt vel travelt da jeg sendte av gårde etsejobben, så jeg hadde glemt endel detaljer blant annet til bremseopplegget. Endel av dette ble derfor håndlaget i messing. Lagerbokser ble filt ut av messingstang. Spiralfjærene ble laget ved å surre myk ståltråd rundt gjengene på en maskinskrue.
Øyenboltene er håndlaget av 0.5 mm messingtråd. Messingdelene ble behandlet med A-west blacken-It. Men denne finishen er jeg bare sånn passe fornøyd med. Uansett hvor mye jeg renset messingen på forhånd (både kjemisk og mekanisk) har svertingen en tendens til å flasse av.
Boltene med firkantskiver er fra GrandLine.
Koblinger og hjul
Koblingene på vogna er kjøpt av Erik Walde. Det er ikke en forglemmelse at det ikke er noen koblingskrok i den ene enden. Det rullende materialet på Thaishavnsbanen hadde koblingskrok bare på "nordenden".
Hjulene er "fine-scale" S-skala hjul fra Alan Gibson. Det er i og for seg fine hjul, men de har faktisk en litt for fin profil, og siden de har eiker i plast er de uhyggelig lette å ødelegge når de settes på akslingene.
En annen tabbe var at jeg hadde fått det for meg at de etsede hjulgaflene ikke skulle være solide nok. Jeg bygde derfor et helt overflødig "hjelpehjuloppheng" i messing.
Hjulgaflene ble naglet til vogna med dreide messingnagler fra Old Pullman, og den løsningen ble dønn solid.
Til tross for noen småtabber er jeg godt fornøyd med prosjektet, og det har absolutt gitt mersmak for å fortsette i denne skalaen. Den kanskje viktigste erfaringen jeg gjorde var at det i O var mulig å bygge denne modellen helt kompromissløst, alt som var på prototypen var mulig å gjenskape i modell.